Hvorfor ser så mange kontorer like ut? Hvorfor er ikke identiteten til de som jobber der mer synlig? Jeg er forundret over forskjellen det er på det miljøet vi bor og lever i hjemme og det miljøet vi jobber i på arbeidsplassen.

Det er som om vi ett eller annet sted på veien ble enige om at hvite vegger og et minste felles multiplum er malen for hvordan vi har det på arbeidsplassen, mens vi hjemme liker å speile vår egen personlighet i valg av stil, møbler og kunst. Er ikke dette et paradoks i 2013?

Tidligere var det en likhetstanke bak dette – vi skulle produserer i et ensartet miljø og man skulle ikke stikke seg ut. Men er ikke realiteten i dag at vi ønsker å ansette hele mennesker og da bør vel personens identitet få lov til å bli mer synlig?

Noen som husker sjefen med mahognybordet og de lave gjestestolene? Tidligere bruke vi interiør som forsterker av makt. Sjefen skulle stå bastant som en høvding og han hadde det største kontoret. Utover mot 80-tallet, forsvant mye av dette. Vi ble mer oppmerksom på at en mykere lederstil ofte var å foretrekke og kontormiljøet forandret seg. Spesielt norsk sosialdemokrati har nok påvirket oss bort fra dette – og det er vel kanskje bra, men har vi gått for langt? Bør vi ikke forsterke våre postive sider gjennom personlige rom og interiør i stedet for at vi skapet et slags «ikke-rom» glass og metall, sterilt og uten identitetsbærere?

Våre homogene arbeidsmiljøer er alt for ofte strippet for vår identitet. De fleste har bilde av barn og partner, men utover dette finner man ikke så mye som sier noe om personen som sitte der. Jeg synes dette er synd og det gjør meg ofte usikker i møte med mennesker. Besøker jeg noen hjemme, kan jeg umiddelbart gjøre meg opp en mening om hvem som bor der, men på et kontor – eller enda værre i et møterom, er det få indentitetsbærere som kan gi meg trygghet og tillitt som menneske. Byr vi på oss selv – slik vi gjør i hjemmet, så skaper vi et fundament for tillitt.

Mange selskaper har i dag en identitet som er mer eller mindre troverdig. Vi går ikke mer inn på det her, men likevel – en selskapsidentitet blir langt mer troverdig om de ansatte er synelige som de personlighetene de er. Jeg vil til og med gå så langt å si at en stor merkevare kan tjene på å ha tydelige karaktere i sin organisajon om man f.eks. skulle komme i konflikt med sine kunder. Et tydelig og troverdig møte med en representant for organisasjonen, kan forandre negative opplevelser til noe positivt. Man vil møte mennesket bak masken, ikke masken!

Da jeg jobbet hos StoryWorks, så var dette noe av det viktigste vi gjorde å skape trygghet og tillitt hos de vi jobbet med i indentitetsprosesser. StoryWorks holder til i ganske spesielle lokaer som ser ut som en blanding av fjellhytte og bodega, og som egentlig er en gammel lasterampe i Middelalderparken. Når man kommer på besøk, gjør man som hjemme. Man blir ofte servert kaffe og kaker.

Det er likevel de mange indentitetsbærerene og de mange interiør-elementer som vi kjenner igjen fra steder vi mennesker samtaler bra sammen – nemlig hjemmet, som gjør at så mange gjester faktisk ikke vil gå. Bare det å sitte i en gammel sofa og spise muffins er så ukjent for folk flest i arbeidssammenheng, at de virkelig ønsket å bli værende. Det er alltid nøtter og frukt på bordet. Det er like mange bøker som i de fleste hjem. Kjøkkenet er stort i forhold til resten av lokalet, fordi man kan ha hyggelige samtaler med kunder når man lager lunch sammen. Spisebord og arbeidsbord, samt pulter som virkelig synliggjør hvem som jobber hvor. Selskapet har også sett betydningen av dette og lansert som en av sine verdisetninger – «God mat og drikke trigger de små og viktige historiene».

Hos StoryWorks er de individuelle identietene smeltet sammen til en selskapsidentitet som er troverdig. Det skaper tillitt, troverdighet og et emosjonelt bånd mellom mennesker. Enhver PR, brandmanager og markedsførers drøm, så hvorfor er det så få som gjøre dette?

Jeg vil utfordre flere til å ta med sin personlige identitet på jobben. La den gro ut av kontoret og fylle lokalet. Sammen med dine kollegaer – definer hvem dere egentlig er. Jeg tror dere raskt blir møtt med helt andre øyne av kunder og kontakter. Kreativiteten vil blomstre, tryggheten og tilliten øker. Ta del i de pasjoner og interesser som kollegaer viser frem. Man blir bedre kjent, sammensveiset og bygger grunnsteinene for god kommunikasjon og samtaler.

Hvordan? Det er opp til deg selv å finne ut av. Jeg kjenner deg ikke. Ikke enda!